Programmet

KI flytter på mer enn arbeidsoppgaver. Det påvirker hvordan vi finner svar, møter kunder og tar valg. Eirik åpner konferansen med blikket løftet litt over verktøyene.

Oljefondet forvalter enorme verdier og enorme mengder informasjon. Hvordan brukes KI når analyse, kvalitet og beslutninger må henge tett sammen?

Tenk om du kunne stille et safety-system et spørsmål i stedet for å lete deg frem i dokumentasjonen. Jan tar oss inn i møtet mellom KI, digitale tvillinger og industrielle systemer.

Det finnes nok av KI-prosjekter som ser lovende ut. Langt færre skaper verdi som merkes i virksomheten. Hva er forskjellen?

Når KI får en rolle i systemer der feil kan få alvorlige konsekvenser, endres spillereglene. Her møtes engineering, funksjonell sikkerhet og et helt nytt regelverk.

Hvordan kan virksomheter ta KI videre fra ideer og piloter til løsninger som skaper verdi? Fortytwo arbeider med KI-applikasjoner og agenter i virksomhetenes egne Azure-miljøer, med kontroll over data, identitet, tilganger og sikkerhet. Tema og foredragsholder blir oppdatert.

Fabrikken er ikke et laboratorium. Nye KI-løsninger må møte systemer, mennesker og produksjon som allerede er i gang.

Industriroboter har lenge vært sterke på repetisjon. KI åpner for mer fleksibilitet når virkeligheten ikke ser helt lik ut hver gang.

Hvorfor blir noen KI-satsinger stående som gode piloter, mens andre får fotfeste i virksomheten og begynner å gi avkastning?

KI ser annerledes ut fra kontrollrommet enn fra møterommet. Øyvind åpner diskusjonen fra driftssiden av norsk industri.

Norsk industri har mye å bygge videre på. Spørsmålet er hvor vi kan ta en sterk posisjon – og hva som står i veien.

Norge mangler neppe ideer til KI-prosjekter. Den vanskeligere delen begynner når de skal vokse, finansieres og bli en del av vanlig virksomhet.

Bak hver KI-tjeneste ligger noen grunnleggende valg om data, infrastruktur og kontroll. De valgene blir mer interessante jo viktigere teknologien blir.

Språkmodeller har gått fra å svare på spørsmål til å kunne bruke verktøy og gjøre oppgaver. Det gjør dem mer nyttige. Og vanskeligere å holde styr på.

Stadig flere virksomheter bygger KI inn i arbeidsprosessene sine, også med agenter som kan utføre oppgaver på egen hånd. Hvordan sikrer vi data, tilganger og styring når KI går fra å svare på spørsmål til å handle? Mo Shell fra Palo Alto Networks ser på sikkerhetsutfordringer ved generativ og agentbasert KI, og hva virksomheter bør ha kontroll på når løsningene skal skaleres.

I helse er terskelen høyere enn at noe virker ganske bra. Her møter KI krav til presisjon, ansvar og tillit på en annen måte.

AI Act kommer ikke alene. Rundt den ligger spørsmål om data, ansvar, kontrakter og annen regulering som virksomhetene nå må forholde seg til.

Offentlig sektor har mange steder KI kan gjøre en forskjell. Ressursene er ikke ubegrensede. Da blir det interessant hvilke problemer som er verdt å bruke teknologien på.

Hva skjer når KI får en plass i arbeidshverdagen og ikke bare i et pilotprosjekt? Erfaringene fra kommunen gir et godt sted å begynne.

Det tar få minutter å begynne å bruke generativ KI. Å vite hva som skjer med dataene, hvem som har ansvaret og hvor grensene bør gå, tar litt mer arbeid.

Mye av det mest verdifulle Norge har av data er for sensitivt til å sendes hvor som helst. Kaaren åpner debatten fra infrastruktursiden: hva skal til for at offentlige og private virksomheter kan ta KI i bruk i stort tempo, med data, sikkerhet og energibruk under egen kontroll?

To dager med KI gir gjerne flere spørsmål, ikke færre. Guro samler diskusjonen rundt tempo, tillit og hvor langt vi egentlig er kommet. Kaaren Hilsen innleder.